HøstTreffet

26-28 September var årets Høsttreff. Det var bibelgrupper, lovsang, andakt, underholdnings kveld, bønne vandring, og forskjellige aktiviteter.
Flotte deltakere, og fantastiske ledere som bare stod på!
Det var helt fantastisk at vi kunne møtes mange ungdommer på et sted, og være i lag i et tett fellesskap en hel helg. Jeg takker Gud som sende hver og en av de som kom, for at vi fikk en så flott helg, og at for at vi fikk være i hans nærvær.

~ Kine

MiZzion 3:16 - Lofoten (Søndag)

Søndagen, (7.September) dro vi alle sammen til Bethel på Leknes, og deltok under Gudstjenesten. 2 personer hadde bestemt for å gi sitt liv til Jesus, og ble døpt den dagen.
Det er helt fantastisk å se folk som døper seg, at de står fram og tar et standpunkt!

Folk var helt med i lovsangen! Rommet ble fylt med en herlig atmosfære, og folk ble fylt av Den Hellige Ånd.

Etter at Gudstjenesten var over, var det på tid å hoppe inn i kjøretøyet, og dra hjem. Men så klarte et av våre kjære bandmedlem, og overtale John Erling. Så i stede for å dra hjem, dro vi til Vikingmuseumet, og utforstekt våre røtter.

 - Kine og Miriams indre viking.

Hele gjengen i en viking seng -  

Et par timer på museumet og et godt måltid senere, var vi offisielt på tur hjem. En flott start på MiZzion 3:16 Tour.

~Kine

MiZzion 3:16 - Lofoten (Lørdag)

Da var MiZzion 3:16 Tour startet, og vi fikk en kanon start ved å dra til Lofoten 6-7 September, å møte gamle bekjente og noen nye.
Planen for turen var veldig enkel, å dra til Liland(et lite sted utenfor Leknes) og spille lørdagskvelden. På turen ned over fant vi ut at, siden vi hadde god tid til vi skulle spille, så kunne vi dra en liten omvei.
Så vi dro til Henningsvær og utforsket stedet, siden de fleste av oss ikke hadde vært der før. Gud hadde gikk oss en nydelig dag, med et fantastisk vær, så vi bestemte oss for å nyte Henningsvær så mye som mulig.

Da vi begynte å kjøre videre, fikk John Erling en anrop. Tydeligvis var det en cowboy-festival i Lofoten, hvor det var utrolig med folk samlet på et sted. Så vårt neste stopp ble da Leknes, hvor alt foregikk.
På band turer er det ikke alltid vi får sjansen til å gjøre så mye, siden turene kun varer i 2-3 dager. Vanligvis er det bare å kjøre til stedet, henge med folkene der og spille, også får vi tid til å bare slappe av før vi enten drar eller sier god natt. Det i seg selv er utrolig, for hadde vi gjort så mye sprell hver gang vi drar på band tur, så hadde de fleste blitt utslitt. Men det er greit en gang i blant.

På kvelden under møtet spilte vi en sang som heter, "Herre, ditt navn". Det var definitivt den sangen som folk reagerte sterkest på den kvelden, og faktisk hele den helgen. Kvelden gikk fra "en fin konsert av noen flotte unge mennesker," til "et rom fylt av en utrolig atmosfære," eller med andre ord Den Hellige Ånd. Gud kalte på 3 personer den kvelden, til å komme frem og gi sitt liv til han.

Møtet endte med flere folk som ble berørt av Den Hellige Ånd, og en veldig lang, men veldig inspirerende og treffende tale av Nils Emil Pettersen.
Etter møtet var det mat og snakk med folk, der vi ble helt uventet spurt om å spille under dåpen dagen etterpå. Så etter at folk var dratt var det planlegging av spilleliste, også litt tull og moro før alle sammen sluknet.

~ Kine

MiZzion 3:16 Tour

Da vi startet dette bandet, hadde vi ingen anelse om hva vi faktisk kastet oss selv ut i.
Vi var et frø, som vokste og vokste, og er nå de som sår.

Noen ganger reiser vi ut av byen på "tour", og drar til steder rundt om her i Nord-Norge. Vi har vært på et par steder, som Sommarøy, Svolvær/Leknes i Lofoten, Ibestad, Andenes, og Myre.

"De skal gi Herren ære, forkynne hans pris på de fjerne kyster."

- Jesaja 42:12

Dette året skal vi ut igjen, og her er de stedene vi skal til nå i september og oktober:

Svolvær - 6-7. September

Tromsø - 10-12 Oktober

Sommarøy - 12 Oktober

Vi skal også på noe som kalles for Høsttreffet, på Rivermont i Kasfjord (utenfor Harstad) 

26-28.September.

"Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang. Lov ham og pris hans navn!"  - Salmene 100:4

~ Kine

Introduserer: SOW - Medlemmene

Vi har holdt på i sånn 2 og 1/2 år nå, og i løpet av den tiden har bandmedlem kommet, og gått, og kommet tilbake. Så her introduserer jeg i en tilfeldig rekkefølge medlemmene av Sound of Worship!

Kine Birgitte

Band leder

Instrument: Ac.Gitar og Vokal

Alder: 17

Begynte hovedsaklig i bandet med å spille fiolin.

Kan spille en god del andre instrumenter som: Piano, Bass, El.gitar, osv.

Vi hadde opprinnelig ikke en band leder, og det gjorde at bandøvingene ble ikke like effektive som de kunne ha vært. Så Kine ble valgt til å være lederen i bandet, i oktober 2012.

Hun er en veldig sosial person, noe som hjelper mye i bandet, hun tar initiativ og hun er en veldig god venn og holder alle sammen. Kine er for meg også et forbilde, hun har vært en kristen veldig lenge før jeg sluttet å tvile, og hun holder denne troen sterk gjennom hver dag. Hun er også et veldig godt menneske med stor kapasitet til godhet til alle, noe som vises godt i hvordan jeg ble en del av dette bandet.

"De siste to årene har vært litt av en reise, vi hoppet på en bølge, som fortsatt står sterk! Vi har reist rundt opp i Nord-Norge, blitt kjent med folk, og sett hva Gud gjør i livene deres. Se dem bli berørt av ham, og noen bli frelst. Det er utrolig! At Gud ønsker å bruke oss, det er en ære. Han har utfordret oss alle på så mange måter, og forhåpentligvis vil han for alltid."

Ingrid Birgithe

Instrument: Vokal

Alder: 18

Kan også spiller: Piano og litt Ac.gitar

Denne jenta har definitivt en skrue løs, en skrue løs for Jesus! Hun er den mest ivrige personen for Jesus som jeg har møtt, hun er vis, virkelig en som tenker mye, og helt fantastisk. Hun har en glede som smitter lett over på andre personer, og jeg blir like overrasket hver gang over hvor mye hun vokser innen for musikk. Hun er lidenskapelig, modig, en gudfryktig kvinne, stemmen til en engel, og et hjerte av gull.

"Bandet har forandret livet mitt."

Jonas
Alder: 20
Sang og spilte bass i bandet fra starten av, til august 2013. Flyttet da til Bergen og gikk på bibelskole i 1 år.
Kom tilbake, og er nå våre trommis nr.2, og blir 1 av 2 sologitarister fra høsten av.
Kan spille en god del andre instrumenter som: Piano, Gitar, osv.
Ble frelst etter å ha blitt med i bandet!

Jonas er en artig kar som alltid har en morsom kommentar å komme med. Han er lojal venn du alltid kan regne med og en sykt god bassist!

Tom
Instrument: Bass
Alder: 17
Ble medlem av S.O.W, sommeren 2013.
Kan også spille: litt piano
Han hadde aldri spilt et instrument før han begynte i bandet, hørte ikke en gang på musikk. Men tok alt på stakk armen. Han ble frelst en kort stund etter å ha blitt med i bandet!

Tom er en glede for oss i bandet. Han er en venn som støtter oss gjennom saker som er vanskelige, men kan ha det gøy med oss også. Du er heldig hvis du er hans venn!

"Det å ha blitt med et lovsang 

bandet 

har snudd livet mitt helt rundt. Jeg har opplevd utrolige ting, fra et rent agnostisk synspunkt har jeg har vokst i tro, lærte musikk og fått et sosialt liv, og det stopper ikke her, å tro på Gud er noe som fortsetter å forandre livet ditt, gjennom hele livet."

John Erling
Manager
Alder: "Jeg er ungdom i Jesus!"
Kan spille: litt piano og gitar.
Dette et mannen som hjelper og holder oss oppe i tøffe tider, han er som en far for oss. Han er vår hjelper, vår sjef, vår sjåfør, vår mentor og spirituelle far.
Han har gjort så mye for oss, og vi er så takknemlig. Vi har så mye å lære av han, og han er så inspirerende!

"John the Baptist."

Kristian
Instrument: El.gitar og Vokal
Alder: 19
Kan også spille en del andre instrumenter som: piano, bass, tromme, osv.
Begynte hovedsaklig å spille tromme i bandet.

Kristian er etter min mening en av de større bidragsyterne til god humor, og noe av det som gjør bandet til den tullete gjengen vi har blitt. Kristian selv er spirituelt helt sjef, han er alltid en man kan gå til om man trenger råd eller noen til å snakke med om man er usikker på seg eller sin tro.
Han er også godt opplært i tros-forsvar eller apologetikk. Dette er noe som stadig forsterker hans karakter og gjør han til karen han er.
Han er en av de i bandet som har holdt lengst på og kan mest om musikk, han er god og lære i fra og har alltid noen triks både om band og instrumentene han spiller (som definitivt ikke er en kort liste!) Kristian får også terningkast 6/6 på bro-skalaen min!)

"Han har lært meg å være tålmodig."

Filip
Instrument: Tromme
Alder: 18
Begynte hovedsaklig å spille piano i bandet, men byttet over til kun å spille tromme.
Filip er ikke hans ekte navn, men av noen årsaker så kaller vi han for det.
Han kan også spille litt gitar, og har en flott sangstemme.

Filip er en type det er lett å henge med, som ikke bær nag.

"Jeg føler at igjennom årene med bandet, har jeg utviklet meg både fysisk, sosialt og åndelig."

Miriam
Instrument: Piano og litt vokal
Alder: 17
Har spilt tromme i bandet, men ble fast pianist etter hvert.
Kan også spille; litt gitar og bass.

Miriam et ett menneske med et godt hjerte for sine medmennesker og for Jesus. Hun tar seg ofte tid til dem rundt seg, noe som gjør henne til en god venn. Miriam er fenomenal på både piano, og trommer.

"Jeg takker Gud for denne opplevelsen. Han har lært oss nye ting, vist oss mer av hans kjærlighet, og gitt oss et vennskap - og et band - Som har vært gjennom tykt og tynt uten å gi opp."

Vi er en ganske musikalsk gjeng, og pleier en gang i blant å bytte instrumenter på bandøvingene. Vi gjør det for å lette stemningen med litt latter, (selv om det er ganske så mye av det fra før av,) får å få litt mer avslapping og tull, når det blir for stivt og folk blir sliten og stresset.
Beskrivelsene av medlemmene er ikke skrevet av 1 og samme person, de er skrevet av forskjellige personer i bandet. Nesten alle av oss er oppvokst i denne byen vi er i, uten om 2, som er fra 2 andre steder ikke så veldig langt unna byen.

~ Kine / Sound of Worship

Å skrive en sang fra hjerte

Hvorfor er det viktig å skrive en egen sang?

Hvorfor er det viktig å skrive sangen på sitt eget språk? 

Hvorfor er det viktig å skrive sangen på sin egen dialekt?

Vi alle har en sang inni oss, en sang som beskriver oss, og forteller oss hvem vi er. Ved å skrive en egen sang, så får du uttrykt deg, og du får fortelle og vise folk hvem du er, en sang rett fra hjertet. Ved å spille og synge en sang som andre har laget, får du ikke gjort det samme. Ja, du kan lage din egen versjon av sangen, men sangen vil fortsatt ikke være din, og den er ikke fra ditt hjerte. Det er viktig å kunne få synge sin egen bønn, ikke bare for sin egen del, men for Gud sin, han vil høre akkurat din sang.

Via å skrive på sitt eget språk og dialekt så gir det mer kraft til sangen, synes jeg personlig. Jeg selv skriver sanger som oftest på engelsk, men det er fordi jeg føler at jeg klarer å uttrykke meg bedre på engelsk, en mitt morsmål. Men hver gang jeg synger norsk, og spesielt når jeg synger på min nord-norske dialekt, så er det noe helt annet en å synge på et språk som ikke et mitt morsmål. Da kan jeg virkelig prise Gud, med enda større glede, og jeg føler at ordene blir mye større, mer mektige og majestetiske!

Gud har gitt hver folk et språk som sitt morsmål, med en unik dialekt til. Via å ikke uttrykke seg på sitt eget språk, på sin egen dialekt, så får ikke folk uti verden høre skjønnheten av Guds verk. Han vil høre deg prise hans navn, på det språket og den dialekten du snakker og har fått.

Sist fredag filmet vi litt av band øvingen. Her er små klipp av de 4 nye sangene vi har i bandet, som bandmedlemmene har skrevet selv.

Det er noe helt spesielt å kunne spille sanger som du og din "familie" har skrevet selv. Sånn som John Erling sa det etter å ha hørt oss spille så mange ganger; når dere spiller disse sangen, så er dere mer samkjørt.

~ Kine

Kristi himmelfartsdag

Dagen før Kristi himmelfart kom Mary til byen, og vi dro alle sammen til kirken utenfor byen som vi møtes i hver fredag til vanlig- Vi øvde på noen sanger som vi nettopp hadde fått inn i bandet, og som vi skulle spille dagen etter.
På Kristi himmelfartsdagen dro vi ut til Rivermont på kvelden, og holdt en lovsangskonsert. Alltid like herlig å se folk som står opp, løfter sine hender, og er helt med i lovsangen.

"It is in the process of being worshipped that God communicates His presence to men."
- Billy Graham

Dagen etter på dro vi alle igjen til kirken, vi så noen videoer og lærte om hvordan lyd kan resonere i oss. Hvordan et ord fra Gud, kan skape lys, hvordan det kan forme hele jorden og hele hans skapelse.
Senere ut på kvelden dro vi alle ut til "Norges mest romantiske sted" som det er blitt kåret til, og vi hadde håpet på å se midnattssolen. I stede for å få se midnattssolen så ble det overskyet, men det hindret oss ikke. Vi gikk ned i fjera, tok fram gitaren, og begynte å prise Jesus og be over dette området.

En av de viktigste tingene med å spille i et band i lag er fellesskapet, og som lovsangsledere reiser vi, og Mary, rundt å bygger relasjoner med andre. Akkurat det er så utrolig viktig, for hadde for eksempel ikke Mary blitt kjent med oss noen år tilbake, så hadde hun nok ikke vært med oss disse dagene. Så får å få en flott slutt på disse 3 dagene vi tilbringte med Mary, så tok vi samme kveld å dro hjem til en i bandet, og tilbringte en flott tid sammen som en vennegjeng.

~ Kine

Et Kristent band i Nord-Norge

Det å være et kristent band i Nord-Norge i seg selv er ikke en lett jobb.

Å starte et band er veldig lett: du finner folk som liker musikk (helst noen som kan spille et instrument), også er det bare å ta hvilken som helst sang å begynne å lage din egen versjon av den. Er man et bra band, altså man høres veldig bra ut og er flink til å spille instrumentene, så kommer folk å hører på dere spille uten å nøle.
Å starte et kristent band derimot er litt vanskeligere, spesielt hvis man er et lovsangband. Man må ikke bare finne noen som kan spille eller vil spille et instrument, men også folk som har gitt sitt liv til Jesus eller er villig til å være åpen for det. Når man inviteret folk til å komme på konsertene, og de finner ut at det er et kristent band begynner de å nøle. Veldig mange sier nei, fordi de ikke er kristen og vil ikke bli det, og noen føler seg presset til å bli kristen bare av å komme på konsertene.
Også kommer sang valget, som et kristent band, så er det ikke bare bare å velge sanger. For sangene skal jo helst ha et kristent budskap.

Mens jeg er i gang så er det litt viktig å si, at det er en forskjell på å være et kristent band og et lovsangband. Et kristent band er som et vanlig band, bare de spiller kristne sanger. Et lovsangband er et kristent band, bare at de leder folk inn i lovsang. Vi, Sound of Worship et er lovsangband. Vår jobb er å ta folk med på en reise, der man blir kjent med Jesus, får vite hvem han er, hva han har gjort og gjør, hvor mye han elsker hver og enn, og hvor herlig han er.

I Nord-Norge er det kristne miljøet mindre en i Sør-/Øst-/Vest-Norge. Nå til dags blir verden mer og mer ateistisk, de fleste sier at de er åpne og syns folk skal få tro på det de vil, men en del mener det ikke når det gjelder kristendommen. Så fort mange hører navnet "Jesus", lukker de hjertene sine og ser stygt på deg. Jesus sa ikke, "hvis du følger meg blir du elsket overalt, og alle vil høre hva du har å si." Tvert i mot, noen folk vil hate deg for å følge Jesus, men Jesus er verdt det. Oppe i Nord-Norge er dette noe som skjer så og si hver dag. Jeg personlig har opplevd dette, folk ute stenger meg, de behandler meg stygt, og grunnen er at jeg tror på Jesus. Men jeg angrer ikke en dag på at jeg tror.
I flere steder av Nord-Norge er dette noe som skjer ofte, og på grunn av det så tørr ikke folk å si at de tror, og folk som vil tro på Jesus tørr ikke.
I byen vi bor i var det så og si ikke et kristent miljø for 1-2 år siden. Så at vi plutselig bestemte oss for å danne et lovsangband, var veldig "uvanlig".
Hadde det ikke vært får Mary og resten av Disciples of Worship, John Erling og selvfølgelig Jesus, så hadde vi nok ikke holdt ut lenge.

Men hva vil det si å være et kristent/lovsangs band i Nord-Norge?
Det vil si at vi står fram. Noen folk vil hate oss, noen folk vil elske oss, og vi er ganske alene på grunn av det lille kristne miljøet som er her oppe.
Men vi vil endre på det! For jeg mener at det er akkurat det Gud har sendt oss for å gjøre.

~ Kine

Tøffe utfordringer

Det har vært frynsegoder og tider sammen med Gud og hverandre i løpet av disse 2 og ½ årene vi har vært et lovsangs band. Vi er og har vært en større del av Guds rike og vi har fått lov til å vandre i ferdiglaget gjerninger. Både på turne og i vårt personlige liv. Vi finner stor glede i å være en del av dette og at vi fortsetter å utvikle oss musikalsk.

Men det er ikke bare «en dans på roser» og det har vært vanskelig for de fleste av oss å være en del av et lovsangs band. Det har vært en lang tur med Gud og turen fortsetter videre. Det har vært store utfordringer og større utfordringer venter oss. En av våre største problemer er å finne tid til hverandre og fellesskapet sammen med Gud. Som sagt så er bandet et resultat med at Gud dannet vennskap mellom oss og ikke minst med ham. Vi har blitt uvenner med hverandre og kjemien har ikke alltids stemmet, men på en merkelig måte har Gud ført oss gjennom sesonger av tilgivelse ovenfor hverandre.

Jeg ser tiden som et stort problem for oss alle. Vi lever ganske travle liv og prioriteringer har vært vanskelige. Men fra starten av har vi vært enige om at vi skal ha en dag i uken med obligatorisk øving. Vi øver cirka 3-5 timer, men med en pause i mellom til fellesskap. Hvis noen av oss ikke kan, føler vi at en kroppsdel mangler. Gud har gitt oss en «gjeter» som er John Erling. Han minner oss alltid på hvor viktig øvinger er og å prioritere bandøvingene. Han ser når vi trenger en påminnelse på øving og fellesskap med hverandre og Gud. 

For noen av oss har det vært vanskelig å leve ett åpent Guds liv ovenfor våre «ikke- kristne» venner, som vi alle har. I begynnelsen var det en utfordring for de fleste av oss å snakke åpent om det med andre som ikke kjente til det. Noen ganger åpner vi dørene for andre «ikke- kristne» til å komme inn og være en del av øvingen eller en konsert/møte/Gudstjeneste. Det tar mye mot i å invitere en venn eller familie medlem. Jeg finner det fremdeles vanskelig å åpne meg for andre venner om bandet og jeg tror alle gjør det. John Erling minner oss på at det er små skritt som vi må gjøre før vi tar de store skrittene.

Det har vært en utfordring å prioritere Gudslivet, istedenfor en kveld med venner eller andre begivenheter. Men vi tar oss tid til andre venner også, så ikke misforstå. Det er en utfordring å dra til et sted på turne og møte andre mennesker. Noen av oss er veldig utadvendte, mens andre er litt mer innadvendte. Vi har gått utenfor vår komfortsone, siden vi startet i bandet. Eller å bli invitert til å spille på en STOR scene midt i en liten plass på torget eller be høyt for cirka nesten 100 mennesker Vi har vært veldig nervøs, men vi er blitt flinkere. Men Gud har gitt mer frimodighet til oss hver, etter hvert som vi har åpnet oss mer til ham.

Min personlige utfordring er å takle det åndelig. Det første året i bandet ble jeg møtt med en stor åndelig kamp, som påvirket hele gruppen. Det er et vondt minne for oss alle og den tiden som ble møtt oss alle. Jeg skal ikke utdype det mer. Men vi bøyet oss for Guds vilje og Gud beseiret! Rettelse: Gud hadde allerede beseiret kampen! 

-  Ingrid